True prayer

"We can teach our children to say their prayers, but we cannot teach them to pray Some of you perhaps may read prayers in the family.  I will not denounce the practice, but I will say this much about it; you may read those prayers for 70 years and yet you may never once pray, for prayer is quite a different thing from mere words.  True prayer is the trading of the heart with God."


Charles Spurgeon

A Legacy of Their Own True Selves


May 16, 2012 - by Kristen Kill


After the final kisses, the final prayers...after the last story book is closed and toes are tucked tightly beneath quilts- I sip my tea. Every night I drink it in, leaning with one ear bent toward the hall- hoping tonight might be just the one where bed time ​goes off without resistance.  But the creak in the wood below my feet betrays one of my babes headed my direction.​

Up. Again. Deep Breath.

Peeking from around the corner, almost whispering..."Mom? Will you pray for me again?"​

I can see the look in her eyes, the questioning behind the pools of brown sugar staring through me. ​She's aching...wondering if my answer will be an embrace or if I'll send her back to bed in frustration.

Right there- those eyes- they startle me. I am earnestly shaken by my own eagerness to send her on her way- to speed through the sacred and deny the giving of a blessing.

I'm stung by the memory of being a wide eyed child, still awake, longing for assurance, to be held and wanted. My mind wanders further...How many times have I longed for the goodness of God himself, for all the gifts the Scriptures tell us he longs to give his children and how many times have I wondered, as my sweet girl is now, if I'd interrupted him by taking too many trips down the hall after lights out to be worthy of favor? Too many. And yet, God gives so freely. So generously. He waits for me to want him and delights in my coming. 

I'm guilty of forgetting this. I have lived too many moments acting like I am still something old and not my own true self. The real me is redeemed and reconciled and made new.

"Therefore, if anyone is in Christ, he is a new creation. The old has passed away; behold, the new has come." - 2 Corinthians 2:17

And this is what I want to give, this is what I want to leave to my sweet, wide eyed girl, what I want to leave to all my children: Something new: the announcement and reminder of their own true selves. 

The real me lives out of a place where I know I am family. The real me knows that I am a beloved daughter, a child of God he loves to lavishly care for.

"The Spirit himself bears witness with our spirit that we are children of God, and if children, then heirs- heirs with Christ." -Romans 8 :18-17a​

And right there in my hallway, walking my girl back to her bed, I can see clearly that the love I freely give, right this minute, the blessing I bestow on my child, the delight I take in holding her hand pours into who she knows she is: Beloved Daughter.  My love for her is what God is using right now to reveal His love for her, to display his glory to her young heart, to generously meet her needs and comfort her soul. And the sheer pleasure I show in being  with her pales in comparison to the delight over her that comes from God alone. 

"The Lord your God is in your midst, a mighty one who will save; he will rejoice over you with gladness; he will quiet you by his love; he will exult over you with singing." - Zephaniah 3: 17​

My sweet child- right in my arms, gently asking for a blessing...what an honor to be the one to bear it unto her. I cup her chin and kiss her head and we bow and I can feel her small body relax. Restful assurance of being loved fills her soul,​ deep breaths overtake her, andshe falls asleep.

I am thankful


I am thankful for having the oppourtunity to be a mentor mom, to teach my children and to be taught by them. I am thankful that my children can be around people of all ages and by this learn to repect and love, by seeing the human being, not the age. I am thankful for my family and for Gods Blessings upon us, for His presence and guidance when I come short. I am thankful for our friends, old ones and new ones and for the good times we have together. I am thankful for the people that see the value in family. I am thankful that God shows me what I need to work on and helps me reach my goals. I am thankful that He holds my hand and never lets go.

Trust in the Lord

I Love Him



I am sitting here with my one-year old son sleeping in my lap. It is a feeling of complete happiness within me. This little human being, God own masterpiece, is given ME to take care of. It is a tremendous responsibility and the rewards are amazing.

 As he is sleeping safe and sound close to me, I study his features. His eyes blinking underneath his eyelids, he is dreaming. His mouth, I think he has got mine. His hands with tiny fingers lay calm and still against my chest .I listen to his breath, it is so familiar to me. He is  someone I want to give all good things to.. It is so clever of our Creator to equip us mothers with these protective and admiringly feelings towards our children, to enable us to bring them up with LOVE, patience, understanding and respect. 

The thing that strikes me as I look at my son, is that God himself feels this way for US. We have a heavenly Father who loves US, even more so. He wants all good things for us and He knows that we have to follow His path, to be able to reach what he has prepared for us. Thinking of this, makes me want to do HIS will. I want to make Him happy. I want to let HIS light shine through me, every day, in all that I do.  May the Lord help me to strenghten me when I am weak, to enable me to be who He wants me to be.

I love Him.

A mothers prayer

My gift


Lord, Help me remember, when I feel it's a chore
the time will come when I'll hold her no more
asleep on my chest, the crib refused
the blanket, the pacifier, gone unused.
What better place is there to lay her head
than against my heart, my arms her bed?

For infants grow up and leave us behind
with only memories left to remind
us of midnight walking and predawn rocking,
of soft, helpless babies unable to sleep.

So, Lord, make me patient and keep me awake
while I cradle this child, and don't let me take
for granted the moments I spend in the night
with this ~
Your gift, my joy, my delight.

~Jan Dunlap


It starts with us.

I once read that the best thing a father could do for his children, was to love their mother. So true. Love shown between a husband and a wife is part of giving  the children a safe and necessary port in their lives. This port is an important fundation in their journey from being a child to becoming an adult.  Like every mom who tries her very best for her children, I want to do make sure my children feels loved. I do this by, every day, being aware of how I treat the people we are surrounded by; neighbours, friends, family and even people we dont know. The moment we start backbiting or being rude to others, our children will notice and follow our example. Of course, nobody is perfect. We all fail at times, for different reasons, but the clue is to fail as little as possible. I should, as a mother, strive to treat other people with respect and love. Even when people do not deserve it, we should be nice to them. This is often the hard part. It is not difficult being nice to someone we like, that has been nice to us, but when we are treated badly by someone.... yep, I know, you just dont want to be nice to that particular person. BUT by fighting evil with good, we will end that bad circle that often goes around making life miserable for us.

 By making the decision to not open our mouths to say or do something negative to someone, is a decision that will have an influence on our children in ways bigger than we can imagine. They will become more caring of others and happier! Who doesnt want that for their child? :)  The bonus is that we get something else too, besides more content children, we get a good feeling inside. God rewards those who do his will. 

We start in our home. The saying I started with, can also be  said like this; "The best thing parents can do for their children, is to love eachother".  I know this is true because I noticed that my own children became more content when they saw my husband and I showing our love for eachother. The more my children see me hug an kiss my husband and the more they see him gently stroke my cheek, or even just see us have fun together, the happier they are. I have noticed that it is not mainly what I try to teach my children with words that "sticks", but almost everything I DO  they copy. This means that if I want children that are behaving nicely towards others- I have to be the first one to set a good example. One big step in the right direction of having a happy marriage, happy children and spreading happiness and love to others.




The blessings that comes from LOVE

I am a mother and a wife. As a mother my highest calling is to raise my children with love. The part "with love" has always been what I believe in. In these ten years since I started my walk with The Lord, and especially since I had my first child almost six yars ago, it has become so obvious to me that It is Gods will for me and all mothers to be patient and loving while we bring up our children. That is why he gave us maternal-intuition. We can feel it when we do things we should or shouldnt do towards our children. Today we often become so occupied with other things that this intuition is hidden deep within us, BUT it is still there, it is a matter of becoming aware of it.

We are  being "taught" how to become mothers, as if we didnt have any instinct at all. From the moment we discover that we have a blessing on its way, we read and try to learn what to do while this little one (who develops without being taught how..) grows inside our belly. After the baby is born, we read some more, and the more  "wisdom" on how to do things and how to bring up and dicipline this child we dedicate ourselves, the more unsecure we become. I know this because I did it myself. When I came home from the hospital after giving birth to my babygirl, I didnt "know" how to pick her up from her bed! I was actually scared to do it wrong... I realized then that I had to start trusting my own feelings and when I did that, being a mother became a JOY unlike any other!

In this, trusting ourselves, we honor God. He made us and he created us with the ability to take care of and to teach our little blessings with LOVE. The perfect love is described in 1. Cor 13:4-8, a reminder of the love that God showed us trough Jesus, and we need to show our children. We reap what we sow, and by sharing this love in all that we do, we reap loving children who will be able to pass this on to others.

I like to read and especially things that has to do with family. There are so many beautiful stories and familys. But there is one thing that  bothers me, it actually doesnt just bother me, it makes me furious! The thing I am talking about is the "right"  to use physical punishment in the name of The Lord. There, I said it. I know there are people out there who disagree with me, but I truly believe that  it is not the way to go. We have not practised physical punishment and will never do. My maternal instinct, which has been given to me, tells me it is wrong. The thought of ever laying hands on my children, for punishment, does not represent Jesus the way the bible describes him. It does not matter if you do it "out of love" or you are "not angry", my instinct tells me not to. Yes, I know about the verses that people justify this with (Proverbs), I have read them. You know what, I cant find anywhere where it says that it is good to hit your child for misbehaving. I have heard many different stories on how this is the best way to go about a child who is disobedient, but I do not find it in the Bible! Here you will also reap what you saw. A child who has been punished physically by its own parents will NOT develop respect (which some seems to think) but rather fear. Yes, they may never to the same thing again, but the reason is fear. Respect and obedience comes from love only.

I believe that in order to create mutual repect and a working parent-children-relationship, we need not use punishment, nor physical or verbal (which can be just as devastating), but rather listen to our instinct as parents. These verses in the old testament does not overshadow that Jesus came and taught us how to be towards our next. He was punished, He was hit, He was spit on, He was disliked, He was even killed. What did He do?....... He showed us LOVE.



Dear Lord

"Dear Lord, I do not ask

That Thou should'st give me some high work of Thine,

some noble calling, or some wondrous task;

Give me a little hand to hold in mine,

Give me a little child to point the way

Over the strange, sweet path that leads to Thee;

Give me a little voice to teach to pray,

Give me two shining eyes Thy face to see.

The only crown i ask, dear Lord to wear

Is this; that I may teach a little child.

I do not ask that I may ever stand

Amond the wise, the worthy, or the great;

I only ask that softly, hand in hand,

A child and I may enter an the gate"

Author unknown

KVINNENS SKJØNNHET, skrevet av Tuva Linn Hansen

Paulus advarer og oppfordrer til; å ikke la oss danne lik denne verden(menneskers syndige tankegang)men bli forvandlet ved fornyelsen av våre sinn, så vi kan prøve hva som er den gode og velbehagelige og fullkomne Guds vilje(Rom 12:2).

Vi trenger stadig å fornye vårt sinn hos Gud, fordi vi er under innflytelse av verdens tankegang. Djevelen gjør hva han kan for å ødelegge skapelsen slik Gud hadde tiltenkt det. Jeg må si at han gjør en god jobb i å herse med og ødelegge mange kvinner i dag. Vi blir oppfordret til å "selge" kroppen vår ved å kle og te oss utfordrende, slankepress, unge jenter(eller barn) blir lurt til å tro at de er modne for seksuallivet osv. Vi må vite at vi er i krig mot alt dette, men vi er heldigvis på vinnerlaget. Gud på vår side. Vi har en viktig oppgave i å spre Guds sannhet om kvinner til hverandre og til verden. Mitt ønske er at dette møtet vil bli en inspirasjon til strid. Midlene vi skal bruke er vår femininitet og integritet i Gud!

Kvinnens skjønnhet, slik Gud har skapt henne.

"så sa Gud:"La oss gjøre mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse. Så skapte Gud mennesket i Sitt bilde. I Guds bilde skapte ham dem. Til mann og kvinne skapte Han dem? Da så Gud det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt."   1 Mos.1;26-27 og 31.


Se, det var overmåte godt! Det var godt slik Gud hadde gjort det, han var fornøyd med resultatet, da han skapte først en mann, som han så ikke hadde det godt alene og som han velsignet med en kvinne. Han skapte mann og kvinne ulike, begge i Sitt eget bilde. Mann og kvinne skulle få være en avglans av Den Allmektige Gud, på hver sin måte.

Ikke noe menneske kan beskrive Guds skjønnhet og herlighet. Flere forfattere i bibelen har prøvd å beskrive den(som Johannes, David og Salomo). Jordkloden med dets fantastiske dyre - og planteliv kan ikke skape ett komplett bilde av Guds herlighet, kun en avglans.  Moses ba om å få se Herrens herlighet. Da sa Gud at han skulle la sin godhet, nåde og barmhjertighet gå forbi ham, men han tillot ikke Moses å se hans åsyn. For ikke noe menneske kan se Guds åsyn og leve. Men Moses fikk se Herren bakfra, og da Moses trådte ned fra Sinaifjellet strålte huden i ansiktet hans.  Guds vesen er så vakkert og full av nåde, sannhet og kjærlighet at Moses strålte etter å ha sett det. Tenk at vi er skapt i dette bildet. Jeg har lyst til å dykke dypere inn i hva skjønnhet virkelig er. Synden har skapt et skjønnhetsideal. I verden er skjønnhet definert slik: 175 høy, lange slanke ben, veltrent kropp, null magefett, store pupper, sprettrumpe, fyldige lepper og et smalt ansikt. De fleste kvinner jobber for en tilnærming til dette. Ytre skjønnhet. Moten, som jeg nevnte, skal fremheve kroppen, være sensuell og sexy. Den skal trekke oppmerksomheten til kroppen.  Alt dette går kun på ytre skjønnhet.

Dette idealbilde bør ikke være vårt ideal. Hva er Guds ideal? Hva mener han om kvinnelig skjønnhet? Det er ingen tvil om at Gud har sans for det som er vakkert! Se på de fargerike og vakre blomstene, fuglene, korallene, dyrene og krystaller.  Og oss? er du fornøyd slik Gud har skapt deg? Det er nemlig Gud. Dette tror jeg vi trenger å la synke inn.  Det er ingen tvil om at det er kvinnen som er den vakreste av mann og kvinne. Og Gud gjorde det slik. Han skapte kvinnelig skjønnhet for at mannen skulle tiltrekkes henne. Det ligger i oss at vi ønsker å være tiltrekkende. Det er ikke noe galt i dette. Det er gjort fullkomment vakkert, fra skapelsens side. Men da syndefallet kom ble den rene skjønnheten borte. Hvorfor? Jo fordi, som det står i romerne(1:22-25), mens menneske gjorde krav på å være vise ble de bare dåraktige og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet med et bilde gjort lik et forgjengelig menneske, og bilder av fugler, firbente dyr og krypdyr. Derfor overgav Gud dem også i deres hjertes lyster til urenhet, slik at de vanærer sine legemer seg imellom. De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen.

Syndefallet har ødelagt mye for menneskeslekten fordi de ble revet bort ifra Skaperen. Fokuset som skulle vært på Gud ble byttet ut med avgudsdyrkelse av det han hadde skapt. Det er denne avgudsdyrkelse som tar bort skjønnheten og renheten vår. Som Guds døtre er vi kalt til å gjenoppdage dette, komme tilbake til vår rette stand.  Det skjer kun ved at våre hjerter igjen hengir seg og overgir seg til Gud, og gjenoppdager Guds skjønnhet. Slik som vi kvinner lengter etter at en mann skal oppdage vår indre skjønnhet og ?forgude? oss for den, på samme måte lengter Gud etter at vi skal oppdage hans skjønnhet og jage etter å kjenne ham. Det er helt tydelig å lese i Høysangen.  Vi ser det igjen, vi er skapt i Hans bilde!

Kanskje det kan være en påminner for oss jenter, at den lengselen vi har etter at en mann skal finne oss og oppdage vår skjønnhet er den samme lengselen Gud har. Han lengter også etter å elske oss ubetinget. Problemet er at vi ikke lar ham gjøre det. Verdens kvinner jager etter bekreftelse og kjærlighet og de bruker ofte kroppen sin som lokkemiddel.  De går ofte skuffet bort med flere sår i hjertet. Er vi lik verdens kvinner? Eller er vi kvinner med hele hjerter som er tilfredsstilt av fellesskapet med den kjærlige, nådefulle og barmhjertige Gud? Dette er et spørsmål jeg stadig må minne meg selv om fordi jeg faller bort i fra tryggheten i Gud. Jeg tror vi trenger å ransake våre hjerter kjære søstre. Hvordan kan vi bringe håp til denne verden om vi selv ikke har fått våre hjerter fylt av Guds sannhet og kjærlighet? Verdens kvinner gjør seg harde for å overleve. Vi bør gjør oss mer og mer sårbare fordi våre hjerter er i havn. Manner vi oss opp og gjør oss harde for ikke å bli såret når vi møter denne verden? Eller gjemmer vi oss bort, for å være på den sikre siden? Hviler vi trygt i vår Faders hender? Vi kan umulig være et bilde av Gud om vi ikke har kommet nær ham. Hvordan møter vi mennesker, ja selv våre egne søstre? Er det med krav, skepsis og tilbakeholdenhet, eller er det med kjærlighet, omsorg og overbærenhet? Hvordan vi møter andre avslører nemlig hva slags bilde vi har av Gud og hva vi har latt ham vise oss av seg selv. Det er på fruktene man ser om grenen er i kontakt med stammen. Jeg sier ikke dette som en skremselspropaganda. Gud kaller deg nær til seg, han lengter etter å helbrede ditt hjerte og gjøre deg hel.  Han viser deg ikke bort selv om du sårer og skuffer ham gang på gang. Hans kjærlighet til deg rokkes ikke. Tror du på dette og er du grunnfestet i det? Han ønsker å være ditt vern og ditt skjold. Lar vi Ham være det?

Det er et vakkert hjerte som skaper et vakkert ytre.  Som jeg nevnte tidligere så tror jeg at ønske om å være vakre er lagt ned i kvinners hjerte. Djevelen har herjet med denne sannhet, og det er for oss å ta det tilbake og gjøre det til noe godt og vakkert igjen. Jeg er overbevist om at Gud ikke ønsker å ta bort denne gleden fra oss, også når det gjelder ytre skjønnhet. Vi trenger bare å tune inn på Guds kanal når det gjelder skjønnhetsidealet!  La oss gå til 1.Tim 2:8-14:

Jeg vil altså at mennene på ett hvert sted skal be slik at de løfter hellige hender, uten vrede og trette. LIKESÅ skal kvinnene kle seg sømmelig og pynte seg i ærbarhet og med måtehold, ikke med hårfletninger og gull eller perler eller kostbare klær, men med gode gjerninger, slik det sømmer seg for kvinner som bekjenner seg som gudfryktige.

Her påpeker Paulus først at han ønsker at menn skal legge av seg sinne, uenigheter og kamplyst(noe som ligger for menn) og de skal løfte hellige hender i enhet. Deretter sier han likeså, altså slik mennene skal løftehellige  hender til Gud og legge av seg sine laster, slik skal kvinnen kle seg sømmelig og pynte seg i ærbarhet og med måtehold.

 Det vil si at det finnes klesdrakt som ikke er sømmelig for en gudfryktig kvinne. Dette kan være et vanskelig emne. Det hadde kanskje vært enklere om Paulus kom med en spesifikk liste her, men det gjør han ikke. Men han sier at hun skal pynte seg med ærbarhet og måtehold. Legg merke til at det står pynte seg. Det er altså ikke noe galt i det, men det skal være med ærbarhet og måtehold. Jeg mener at en klesdrakt er ærbar når den fungerer som en slags ramme for ansiktet ditt. Med det mener jeg at det er ansiktet ditt som blir fremhevet, og ikke kroppen din. Verden vil at kvinnen skal være sensuell og vekke lyst hos mennene. Det er et resultat av synden. Gudsfryktige kvinner kan kle seg vakkert og elegant uten at det er sensuelt, eksklusivt og overdrevent. Det står videre i Timoteus at det ikke skulle være med hårfletninger, gull, perler og kostbare klær.  Hvis vi går tilbake til de greske kulturene så skal jeg si deg vi snakker om hårfletning, de kunne bruke dager på sine håroppsatser. Vi ser at Isak gav kostbare smykker og neseringertil sin vordende brud Rebecca. Dette ble altså ikke ansett som noe ugudelig. Jeg tror ikke at vi skal sette opp regler om at smykker og hårfletninger er galt, men vi må ta essensen av det Paulus ønsker å få fram. Det passer seg ikke for en gudfryktig kvinne å bruke masse penger og tid på utseende. I ordspråkerne 31 ser vi eksempel på en vis kvinne som legger sin flid i å skaffe klær og mat til seg selv og sitt hus. "Hun forstår at hun gjør en god handel,hun lager seg tepper, hennes egne klær av fint lin og purpur". Vær økonomisk og kreativ, skap med enkle midler en elegant, ærbar og feminin klesdrakt. Styrke og verdighet er hennes kledning" står det i Ord. 31:25 "hun smiler mot dagen som kommer" . Jeg vil oppfordre alle til å gå inn i disse versene og be Gud om å gi deg visdom.  Jeg ber ofte en bønn når jeg skal gå å handle klær at jeg må finne noe som er til behag for Gud. Når sant skal sies så er det virkelig en jobb å finne klær som jeg syns er fine, hvor det samtidig ikke er for stramt, kort eller for dyp utringning.  Jeg ser også at gutte- og jentemoten er skremmende lik. Forskjellene mellom gutter og jenter viskes ut. Så vi har en utfordring her, spesielt oss unge jenter, men den tar vi, ikke sant? La oss heller ikke glemme å kle oss med gode gjerninger. Vi er skapt til å være gode hjelpere. Hun åpner sin hånd for den fattige, ja, hun rekker hendene ut til den trengende(v20). Guds barmhjertighet er lagt spesielt sterk ned i kvinnens hjerte. Omsorgen for våre barn, for vår neste, for den lidende er plantet i oss. Hengivenhet. La oss utøve det! Det er skjønnhet. Hvem kan vel si at Mor Theresa eller Corrie Ten Boom er annet enn skjønne?

 En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller være mannens herre, hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva.  Og Adam ble ikke dåret, men kvinnen ble dåret og falt i overtredelse.

Disse versene har det vært mye strid om i kristen sammenheng. Og i verden er ordet underordnelse et avskydd uttrykk, fordi det forbindes med undertrykkelse. Men det er ikke slik Gud tiltenkte det. Det er snakk om en ansvarsfordeling. Mannen ble utpekt til å være leder for kone, familie og menighet. Mann og kvinne har blitt gitt ulike oppgaver.  Paulus formaner oss kvinner til å være disipler og ikke til å være til skam for menigheten. Påbudet om at en kvinne ikke skal være lærer henviser til apostolisk embete i menigheten. Det er ikke vår oppgave å være over mannen i menigheten, det er hans. Det betyr ikke at vi ikke skal undervise, forkynne sannhet, oppmuntre og formane(som er andre ord for profeti) for det ser vi mange eksempler i Bibelen på kvinner som gjør. Og vi har fått et spesielt ansvar for å lede være barn. Det at Adam ble skapt først er et uttrykk for at han er gitt ansvaret for å lede. Og det at Eva lot seg friste betyr ikke at Adam er moralsk og åndelig overlegen i forhold til henne. Det tyder på at vår tillitsfullhet gjør oss mer mottakelig for forførelse.  Jeg syns det stod så fint i studiebibelen min som kommentar til denne ansvarsfordelingen.

Å være hjemmeværende, kone og mor er en like høyverdig jobb som alt annet Gud inspirerer til, særlig når vi ser på mødrenes innflytelse på utformingen av barnas fremtid, som i sin tur former menighetens og nasjonens historie.

Dette med å tie tror jeg er et punkt som vi kvinner trenger å ta til oss, i mange sammenhenger. Vi har en lei tendens til å la tungen løpe løpsk, og veldig ofte er vi flinkere til å ordlegge oss og argumenter enn det menn er. Fristelsen til å endre på andre mennesker ved å bruke ord ligger nær til mange kvinner. Og jeg ser mange eksempler på ekteskap hvor kvinnen har overtaket på mannen, verbalt sett. Det er ikke et vakkert syn. Her trenger jeg å gå i meg selv, for jeg kan kjenne på denne tendensen selv. Menn trenger at vi ærer dem, ikke overkjører dem med ord. Vi bør forstå at våre gjerninger har mye større virkningskraft overfor en mann enn det ord har. Dersom du ser noe i din mann eller din bror som ikke er godt. Ydmyk deg, og det vil smelte hans hjerte. Peter uttrykker det slik i hans første brev, kapittel 3,v.1: Dere hustruer skal på samme måte underordne dere deres egne menn, for at de, selv om noen ikke lyder ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers livsførsel.

Det er et vers i Jesaja(30:15) som jeg stadig blir minnet på:

I stillhet og tillit skal din styrke være.

I stillhet! Og tillit til at Gud har kontroll. Gi kontrollen til Gud! En stille ånd er noe vakkert for Gud, han har behag i det.  Hvis vi ønsker å være kvinner etter Guds hjerte så trenger vi først og fremst å gi fra oss kontrollen og kaste oss i Guds armer! Gi Gud ære i alt du gjør og er. Det er det som er kilden til den skjønnheten, renheten og kjærligheten som vi er skapt til å formidle. Må Gud rikelig velsigne dere mine søstre, til et liv tett på Guds hjerte.

Les mer i arkivet » September 2014 » August 2014 » April 2014
To the world it makes no sense,
to God it is perfect sense.

Join us on our journey through exploring and learning - in the light of our Heavenly Father.
gratisdesign av Tonjemt