Vi velger hjemmeskole for barna våre fordi.. del 1

Siden jeg bestemte meg for å ta min datters grunnskoleopplæring selv og undervise henne hjemme, har jeg naturlig nok blitt møtt med undring og spørsmål rundt temaet.  »Hjemmeunderviser du?!» spør mange, med et sjokkert uttrykk i ansiktet. Jeg svarer på spørsmålet, men synes aldri jeg får fortalt nok. Temaet hjemmeskole et av de temaene hvor folk syns det er greit å gi sin mening uten å bli spurt eller tenke på den som hjemmeunderviser sine følelser. Dette er min erfaring. Mitt svar starter som regel med at dette er det vi mener er det beste for våre barn og vår familie.  Dette skulle være den grunnen som gjorde at folk godtok svaret og aksepterte det, men slik er det ofte ikke. Mange er imidlertid interesserte og ser det positive med hjemmeskole, Jeg fryder meg når jeg møter slike mennesker, det er så gøy og givende å dele synspunkter og ideer i en lystbetont setting. Siden hjemmeundervisning ikke er så vanlig her, er det forståelig at noen ønsker mer forklaring, så her kommer den J 

Hjemmeskole er et konsept omringet av myter og misforståelser. Selv om denne metoden stadig kan vise til gode test-resultater og godt utdannede elever, er det mange som ikke ser det fungerende med dette systemet. Millioner av familier verden over hjemmeunderviser, her hvor jeg bor er det bare jeg. På grunn av at hjemmeundervisning er så lite utbredt i mitt distrikt, møter jeg mye undring når jeg stolt forteller at jeg skal undervise mine barn selv. Mange er faktisk ikke klar over at å ta undervisningen selv er en mulighet. Jeg er sikker på at jeg gjør det beste for min datter, men til tross for dette har jeg ikke helt visst hvordan jeg skal svare på «hvorfor» jeg velger dette.  Det er ikke et spørsmål man svarer på sånn lett i forbifarten, det er et stort spørsmål som krever et like stort svar. Etter noe «Mind-searching», slo det meg at jeg var litt redd for å tråkke de som spurte på tærne. Av de som spør meg er 99 % av dem mennesker jeg egentlig ikke har lyst til å starte en lang diskusjon med. Jeg velger jo tross alt annet enn de velger for sine barn, og mange vil føle at jeg mener de gjør noe galt. Jeg vil her understreke at dette er mitt valg.

Ideen fikk jeg opprinnelig fra USA, hvor jeg gikk skole. Mange amerikanske familier hjemmeunderviser og jeg fikk et innblikk i deres hverdag.  Det var imponerende å se hvor harmoniske disse barna var. Jeg tente med en gang på ideen. Noen år senere fortalte en av mine venninner (som er amerikansk og bodde i Norge på det tidspunktet) at hun gledet seg sånn til å hjemmeundervise sine barn. Hun fortalte at det var fullt mulig å gjøre dette også i Norge.  Jeg begynte å gjøre research og fant rask ut at dette var noe for oss! J

Jeg velger ikke dette fordi jeg tror jeg «kan bedre» enn utdannede lærere, men fordi jeg kjenner mine barn best og følgelig kan velge de programmene og metodene som passer dem best. Jeg ønsker å være en del av mine barns hverdag. Med dette mener jeg ikke bare fra etter skoletid frem til leggetid, men delaktig igjennom mesteparten av dagen og dermed også delaktig i læringsprosessen.  Jeg tror mine barn også vil ha meg med i livene sine, mer enn bare morgen og kveld.  Som «hjemme med barna-mamma» engasjerer jeg meg mye i mine barns liv. Det må man, mener jeg. Dette for at barna skal trives og blomstre og ikke minst oppnå kunnskap!  Barn liker å tilbringe tid med foreldre, de elsker å lære med oss. Hjemmeskole er ikke å sitte ved kjøkkenbordet hele dagen med en haug bøker, nei, det er å komme seg ut og rundt omkring, utforske, ha det gøy og lære!  Verden er vårt klasserom!

Til tross for min sterke overbevisning om at dette er det rette for oss, kan jeg ikke si at det vil være det riktige valget for enhver familie. Hjemmeundervisning passer ikke for alle familier, men det passer for oss.  Før jeg fikk barn møtte jeg, gjennom jobben, eldre kvinner som fortalte at de hadde vært hjemme sammen med sine barn da de var små og dette hadde beriket livene deres. Jeg valgte også å være hjemme med barna fra de ble født, noe jeg heller aldri har angret på. I dagens samfunn, hvor faktum er at majoriteten av førskolebarn har barnehageplass, ble det selvfølgelig satt spørsmålstegn ved mitt valg. Jeg svarte så godt jeg kunne og refererte til andre som hadde hatt glede av samme valg som meg. Men også her måtte jeg holde tilbake for å unngå konfrontasjon. En venninne av meg som har vært hjemme-mamma med alle sine ti (!) barn, sa det sånn, « man går glipp av så mye om ungene er i barnehage og søsknene har det så fint sammen» . Ja, det er jo sant, man går glipp av utrolig mye, glede, tårer, milepæler.. Jeg refererer ofte til denne familien når jeg forteller om vårt valg. Disse barna er høflige, har gode sosiale evner, er morsomme å være sammen med OG er flinke på skolen!

Vi kom frem til at for oss var barnehage bortkastet tid, penger og familieliv. Det finnes ingen tvil i mine øyne om at dette var riktig valg også for vår familie. Når jeg ser min fantastiske lille datter i hverdagen, med sin skapertrang, sin livslyst og sin utmerkede evne til å sosialisere seg med andre barn, vet jeg at hun har ikke tatt skade av å ha vært hjemme kontra i barnehage. Denne erfaringen gjør at jeg også velger å ha minstemann hjemme sammen med oss. Likt med de fleste familier har vi selvklart vår del av både rot, støy, gretne barn og slitne foreldre. JNoe vi imidlertid også har er tid. Tid til å roe ned når det trengs, tid til hverandre og tid til egne interesser. Det er verdt Gull!

De spørsmål jeg vanligvis får, enten de kommer av mennesker med genuin interesse for mitt valg eller som et «hvorfor i all verden gjør du dette?», vil jeg her forsøke å besvare.  Spørsmål som ofte blir stilt, etterfølges av mitt svar J  

 

1.   Hun trenger sosial trening-  Min datter har tilbrakt sine første år hjemme kontra i barnehage, til tross for dette er hun en sosial sommerfugl * 1000. Hun kommer lett i kontakt med andre og har mange venner. Dette i seg selv vil jeg mene er et bevis på at samspill med andre ikke er ensbetydende med å tilbringe mesteparten av dagen sammen med jevnaldrende. I et samfunn hvor stress og jag er en stor del av livet vil en trygg base i hverdagen være med på å skape en harmonisk unge, noe alle ønsker for sitt barn. Jeg tror ikke at det er antall timer barn tilbringer sammen med jevnaldrende som avgjør om han eller hun blir sosiale. Man skal helst ikke si at å ha barnet på skolen sju timer pluss hver dag, ikke nødvendigvis forvandler dem til sosialiserte veloppdragne barn, men i mange tilfeller er det motsatt. Tvert imot mener jeg det har stor betydning hvilke holdninger og verdier en har med seg hjemmefra, i møte med andre barn og voksne. Jeg møtte en dame som sa at barn som er trygge på seg selv, vil fungere godt i sosiale sammenhenger. Jeg er helt enig.

Det er også viktig for mennesker å kunne være seg selv. Det er ikke alle barn som liker å stikke seg frem i sosiale sammenhenger, det er viktig å godta at noen er sånn mens andre liker godt å være midtpunkt. Det er avgjørende for barnets sunne utvikling å bli godtatt som han eller hun er, uten å presse til interesser eller væremåter.  En slik individuell opplæring har vi en utmerket mulighet til å ivareta med naturlig læring.

Nøkkelen med hjemmeundervisning  ifht. sosialisering er å være bevisst på og utnytte de mulighetene man har til å være sammen med andre barn og barnefamilier.  Vi er heldige å ha familie med barn i samme alder i nærheten, samt nabounger og barnefamilier vi reiser på ferie sammen.  Jevnlig kontakt, oftest daglig, med disse har bidratt til å lære barna viktige evner, som å vente på tur, å dele, å være gavmild, å samtale osv. I tillegg har våre barn søsken. Etter disse årene er vi blitt vant med å ta initiativ. Noe av de første jeg tenkte over da valget sto imellom skole eller hjemmeundervisning var, hvordan gjør vi det med samspillet med andre barn?  Jeg kom til den konklusjon at fritidsaktiviteter, tid sammen med venner og andre barnefamilier vil være nok, rett og slett J

Mine barn er barn på lik linje med andre. De er herlige unger med sine særegne personligheter. Alle trekk og deres væremåter i løpet av dagen er en vidunderlig observerings-reise. Selvfølgelig kan de ha sine stunder hvor de er både sjenerte, sinte, sure og gretne, hvilke barn har ikke det? Det er de, ikke fordi de er hjemmeunderviste, men fordi de er barn J

I et samfunn hvor stress og jag er en stor del av livet vil en trygg base i hverdagen være med på å skape en harmonisk unge, noe alle ønsker for sitt barn. Jeg mener at barndomsårene er dyrebare og vil på ingen måte haste igjennom dem, men for å se frem i tid, vil denne formen for undervisning være med på å legge til rette for å mestre livet når hun begynner på videregående skole. Å skape et trygt barn vil være med på å skape en trygg og selvsikker voksen.  Barna lærer å takle alle individuelle aspektene av livet sitt, ikke bare det faglige i skolesammenheng. Dermed kan de som unge voksne konsentrere seg om undervisningen i stedet for å bruke krefter på å lære ferdigheter som trengs for å kunne klare seg selv i hverdagen som etikk, moral og å mestre dagligdagse oppgaver som kreves for å kunne fungerer godt i hjem og jobb.

Jeg leste nettopp en forsknings-rapport fra norsk folkehelseinstitutt som viser at 41(!) % av norske fem-åringer sliter med følger av overstimulering.  Det er kanskje ikke så rart, er det? Barnehage fra barnet er ett år, hver dag. Deretter skole fra barnet er 5-6 år, hver dag.  I tillegg har barnet gjerne fritidsaktiviteter, SFO, venner, lekser...For meg er heller spørsmålet «hva kan vi gjøre for å gi ungene ro nok til få utvikle seg i et naturlig tempo?» Konseptet «Natural learning» er noe som virkelig appellerer til meg. Å la barna få lære ting på en naturlig måte, gjennom livets skole, istedenfor å ha fokus på en plan som skal følges, prøver, pugging osv. Visdom og kunnskap vil komme naturlig til barnet dersom man legger til rette for det, og ikke stiller for mye krav. Da vil barnet oppsøke kunnskap av egen interesse og kunnskap oppnås ved genuin lærelyst!

Fortsettelse del 2 HER!

 

Vi velger hjemmeskole for barna våre fordi.. del 2

 Hun ville likt seg så godt på skolen- Vel, kanskje. Noe ville hun kanskje like, og noe ville hun nok ikke like. Å stå opp kl. halv syv hver ukedag for eksempel, ville nok ikke falt i smak JEi heller å tilbringe syv timer borte fra hjemmet hver ukedag.  Jeg er imidlertid av den tro at hun kommer til å fortsette å trives hjemme, det er det min oppgave å se til at hun gjør.  Det er tre avgjørende grunner til at jeg tror hun vil like med hjemmet som sin lærings-base. Den første er det faktum at hun trives pr. i dag. Min datter er full av livslyst, villig til å lære, danser og synger og er i det hele tatt det jeg vil kalle en sunn femåring. Den andre grunnen er at jeg ser viktigheten av å fortsette å oppmuntre til og legge til rette til lek og læring sammen med andre barn, voksne og eldre. Her må jeg som mamma og lærer gå litt lengre for å legge til rette for sosial aktivitet. Det «enkle» ville jo vært å ha henne i  offentlig skole og med det få dekket hennes sosiale behov. Jeg er imidlertid opptatt av balansen mellom hvile og aktivitet, spesielt hos små barn. Et barn i tidlig barneskolealder vil være avhengig av at foreldre tilpasser aktivitet-hvile forholdet. Dersom barnet i tillegg går på skole, ville det kunne bli slitent og trett av for mye aktivitet og for lite hvile. Jeg har altså tatt dette ett skritt videre, jeg har mulighet til å følge mitt barn tettere. Dette betyr at jeg har en gylden mulighet til å se hva som skal til for at mitt barn skal trives. Enten det er hvile, flere fritidsaktiviteter, mer tilrettelegging, mer lek osv. Dersom hun blir spesielt interessert i et fag eller et tema, har hun mulighet til å bruke mer tid på det. Hun er fri til å utforske og lære uten å måtte haste videre til neste time og neste fag.

Den tredje grunnen til at jeg mener hun vil trives hjemme er den jeg mener er den mest åpenbare. Tusenvis av mødre (og fedre) har gjort dette før meg, med veldig gode resultater. Barna har oppnådd gode karakterer, og de fleste har gått ut av skolen med karakterer over snittet enn hos elever ved offentlig skole. Greit, men beviser dette noe med trivsel? Ja, de fleste mennesker lærer best når de trives. Som mamma kjenner jeg mitt barn bedre enn en skolelærer ville gjort og har derfor mulighet til å bruke hennes interesser til å fremme kunnskap. I tillegg har jeg tid til å følge henne individuelt. Hjemmeundervisningens individuelle opplæring virker ofte i den retning at barnet trives -og dermed øker lærelyst og kunnskap.

Dette er mitt første barn og dermed også min første gang som «lærer». Jeg har over en tid planlagt, spurt, undersøkt og funnet ut av hvordan dette vil kunne fungere best mulig i praksis. Mitt barns beste er og vil alltid være i fokus, og skulle mitt opplegg mot formodning ikke fungere er det jeg som tar tak for å gjøre endringer. Det er en del av jobben som lærer-mamma. En mamma som også velger å ta på seg den «jobben» å legge til rette for at barnet tilegner seg kunnskap, enten ved å hjemmeundervise eller ved å tilbringe tid med barna etter skoletid, vil etter mitt syn være en engasjert mamma, med interesse for barnets beste.

Vi er kristne. De grunnleggende verdier og holdninger i kristendommen er et godt grunnlag for vår hverdag og vårt familieliv. Guds kjærlighet og hjelp er uvurderlig for meg i dette arbeidet, Han gir meg styrke og pågangsmot.  Jeg har erfart at noen automatisk konkluderer med at vi hjemmeunderviser kun for å skjerme barna fra sekulære ideer.  Dette stemmer ikke for oss. Unger er perfekt skapt i Guds bilde, unike små mennesker med egne personligheter og meninger. Det er min glede å kunne se dem vokse opp og bli selvstendige, samt hjelpe dem på veien dit.  Jeg trenger ikke å presse til religionsvalg, men gjennom å tilby det beste jeg kan ut ifra vår tro, samt å opplyse om andre religioner, tar de  sine egne valg.  Vårt livssyn er ikke eneste grunn til at vi valgte hjemmeundervisning, men de kristne verdiene danner en god ramme og base for oss og våre barn, ikke minst når jeg skal undervise dem selv. Det handler om min overbevisende tro på at denne metoden er den beste for mine barn, samt at Gud gir oss det vi trenger hver dag vi er sammen.

Fokus på familien er også viktig i dagens «haste-hit-og-haste-dit» -samfunn. Det er en kjent sak at de aller fleste gjerne vil ha mer tid til familien. Jeg ser virkelig verdien i dette og ønsker å gi mine barn tid, oppmerksomhet og ikke minst hyggelige opplevelser og minner sammen med familien. Gjennom å ha en fleksibel læreplan med base i hjemmet, vil kvalitetstid eller familietid, ikke være mangelvare hos oss J Dette håper jeg de vil ta med seg i sine egne liv, når de selv en dag stifter familie.


3.
  
Barnet vil bli sett på som annerledes og risikerer mobbing- Denne synes jeg er enkel å svare på. Ja, det er mulig hun vil bli sett på som annerledes, dette er naturlig ettersom hun ikke daglig vil være sammen med de andre elevene som etter hvert blir en «gruppe » og dermed ikke delt alle deres opplevelser. Det er også, trist nok, et faktum at mobbing av de barna som er «annerledes» er en realitet. Helt ned i barneskolealder kan barn være grusomme mot andre barn. Jeg hører både lærere, barne-og ungdomsarbeidere og foreldre som forteller om tøffe forhold på barneskoler. Mangel på respekt og mobbing er sentrale ting som går igjen. Det får meg til å tenke om dette er et sted jeg vil at mitt barn skal befinne seg på 32 timer ukentlig.

Jeg snakket nylig med en barne-og ungdomsarbeider som jobber på en barneskole. Han fortalte om til dels nådeløse forhold selv de minste elevene seg imellom. Det fantes ikke ressurser til å ansette flere lærere for å kunne følge elevene tettere opp, selv om dette var ønskelig. Jeg fortalte om hjemmeundervisningen og dette var noe han og hans kone selv skulle vurdere for sin sønn, når han kommer i skolealder.    Senest i går leste jeg en artikkel i lokalavisen, som viste at mobbing var et problem på skolene i kommunen. Små barn stenger ute jevnaldrende ved å bruke små knep som å flytte skolesekken bort fra en annens eller å sette seg lengre ifra en annen. Det kan høres ubetydelig ut, men for den lille jenta eller gutten det gjelder er det virkelig sårt!

Jeg har selv jobbet som vikar på barneskole, hatt foredrag på videregående skoler og ledet barneaktiviteter. Gjennom dette har jeg møtt mange herlige barn og ungdommer som virkelig er flotte individer med potensiale her i livet. Jeg sitter imidlertid også tilbake med den erfaring at det ikke finnes nok respekt dem imellom. Mobbing og utestenging er dagligdags og kan ødelegge utrolig mye for den det rammer. Selvfølgelig har man her et ansvar som foreldre å gi sine sønner og døtre den nødvendige opplæringen om hvordan en behandler sin neste, men dersom barnet i neste øyeblikk er omringet av jevnaldrende som alle har forskjellig bakgrunn, er det så og si umulig å ikke bli «farget» av disse.  I denne sammenhengen vil barn som på en eller annen måte ikke er «som alle andre» ofte bli behandlet dårligere. Det være seg at et barn har billigere klær, har mindre penger, ser annerledes ut. Det ligger naturlig hos mennesket å hevde seg, «overlevelsesinstinktet» kaller vi det. Slik er det også med barn og derfor mener jeg at det kreves flere voksne i grunnskoleopplæringen. Disse voksne har ansvar for å, gjennom å være et godt eksempel, gi barna det de trenger for å kunne bli gode samfunnsborgere og fungere godt i sosiale sammenhenger. Moral og etikk er like viktig som matte og fysikk spør du meg J

Jeg lærte en spesiell egenskap av mine foreldre da jeg var barn, som jeg setter stor pris på i dag. Det var å ikke være redd for å være annerledes, å tørre å stå imot når «alle andre» gjorde ting likt. Jeg har vært heldig i forhold til mange andre og ikke opplevd mobbing, men å ikke få lov til å dra til byen sent i helgene, eller å ikke få merkeklær som mange andre av mine venner fikk, kunne  jo selvfølgelig kjennes surt ut der og da. I ettertid har nettopp disse erfaringene lært meg viktige egenskaper som f.eks. økonomisk ansvarlighet og viktigheten av å vise tilstedeværelse i mine barns liv, ved å finne en god balansegang mellom frihet og grenser. Jeg lærte å stå imot negativt press i ungdomstiden og slapp derfor unna mye elendighet.  Å velge det som er rett for seg og andre er en egenskap jeg ønsker å overføre til mine barn.

For å kunne gjennomføre dette er det en forutsetning at man ikke er redd for å ta valg som går imot strømmen. En kan ikke alltid føye seg etter de andre bare for å tilfredsstille. Av og til må man tørre å velge det man tror på selv om det innebærer spørsmål og motgang fra andre. Konklusjonen min er, Ja, hun vil kanskje bli en av de mange som blir sett på som annerledes, men en dag vil hun forhåpentligvis med dette bli en sterk kvinne som tar egne valg og står for dem.

 

4.   En dag vil hun jo måtte møte sånne omgivelser uansett- Helt riktig, det vil hun. En dag, men ikke i dag. Det er nettopp derfor jeg mener det er så viktig å utruste henne gjennom barneårene. Det vil jeg gjøre bl.a. igjennom å gi henne en trygg base i hverdagen, hjemmet. Med en trygg og kjent base utforsker vi verden rundt oss, stadig bringer vi inn nye elementer av livet. I hennes tempo og etter hennes interesser, som vokser til flere felt ettersom hun blir eldre og erfarer. Noen mener at det er like greit å begynne tidligst mulig med skolegang for på den måten å «herde» barna. Jeg tror ikke det nødvendigvis er det beste for fem-seks åringer å begynne på skolen fulltid. Dette har ikke noe med hvor langt de er kommet intellektuelt sett, men rett og slett fordi de er så små at de ville hatt godt av å kunne slippe krav og mas, borte fra foreldrene og kjente omgivelser.

Min datter var absolutt det man kaller for skolemoden. Da min datter var  knapt fem, leste hun og regnet enkel mattematikk, er opptatt av geografi og er kunstnerisk anlagt.  Dette er noe hun selv har hatt interesse for og vært pådriver for. Hun er nok ikke av de som hadde taklet dårlig å begynne på skolen, men jeg mener det fins bedre og det er det jeg ønsker å gi henne. Jeg vil oppildne lærelyst igjennom å tilby trygge og rolige omgivelser for læringen og bruke nærmiljø og utflukter i fagarbeidet slik vi har gjort det hittil.  Å ha vært barnehagebarn eller gått på offentlig skole mener jeg ikke er et kriterie for å bli skikket til å være en god medborger og bidra positivt i samfunnet.  Foreldre blir fritatt for mye undervisning som barnehage og skoler tar seg av, men foreldre kan også gi denne lærdommen. Derfor ser jeg på denne påstanden som et forsøk på å rettferdiggjøre det å sende barn ut i verden «på egen hånd» tidlig. Jeg mener barn skal få være barn lengre og jeg vet at mange er enige med meg i dette.

Å ha den mulighet å kunne tilby min datter hjemmeundervisning ser jeg på som et privilegie. Men faktum er at det er tilgjengelig for mange flere av de som måtte ønske det. En inntekt mindre betyr at man må prioritere og lære seg å finne alternative løsninger, noe som imidlertid ikke trenger å være et uløselig problem Dette temaet kommer jeg nærmere inn på under family economy  på min hjemmeside. Men det aller aller viktigste kriteriet for å kunne hjemmeundervise ditt barn er en oppriktig interesse for temaet, for barnets beste og motivasjon til å stå på. Man er nødt til å være over snittet interessert i denne lære-formen, men til tross for at det krever mye av foreldre å være heltids lærer, er det å få følge mitt barn igjennom oppveksten og vite at det jeg gjør er det beste for mine barn, det mest givende arbeidet jeg kan få. J

 

5.   Hun trenger å være sammen med jevnaldrende- Dette utsagnet virker å være en generell holdning hos befolkningen. Det er som en unison formening om at det å ikke  være 30­ timer pluss,  blant jevnaldrende, med minimalt voksentilsyn, er potensielt skadelig. Det vil kanskje overraske at en av grunnene til at jeg har valgt hjemmeundervisning er nettopp fordi jeg ønsker at min datter skal lære å omgås mennesker i alle aldre, ikke bare jevnaldringer. Jeg har sett at jevnaldrende barn er ikke de beste lærere av konstruktiv kommunikasjon (lytte, spørre etter forklaring, evaluerer uten å kritisere etc.) eller evner knyttet til konflikt-løsning. Med et oppsett på rundt 20 elever på en lærer vil elevene etablere en del av oppførsels-reglene selv.

Barn er som svamper, de suger til seg fra omgivelsene og tar etter. Inkludert navnkalling, bannskap, kritisering, å stenge ute andre osv. Min 14-årige søster kommer av og til med skolebussen etter skoletid hjem til oss. Hun forteller om de yngste skolebarna som er med på bussen og er sjokkert over språkbruken, «De bruker de verste ordene du kan tenke deg!». Jeg spurte om de var sinte eller kranglet, men det gjorde de ikke. Dette var en naturlig del av måten de snakket på når de var sammen. Dette tror jeg ikke er unikt for barna i vår bygd, men setter du deg på en buss etter skoletid så vil man nok få høre litt av hvert, dessverre L

I skolesammenheng er det vel ikke til å unngå at barna «plukker opp » holdninger og vaner av hverandre som er feil eller ikke bra, da må foreldre trå til og lære holdninger på nytt. Det slipper jeg i stor grad.  Valget mitt er å oppdra, undervise og være et godt forbilde for mine barn, for å kunne gi tilstrekkelig kunnskap om hvordan en samhandler konstruktivt med og behandler andre mennesker, de som er yngre, jevnaldrende og de som er eldre! J

Jeg tror det er en stor fordel at barn har tilstrekkelig med voksne tilstede. I min datters første skoleår deltok vi en dag i uken på skolens tur-dag for førsteklassinger, hvor jeg er med. At jeg er med min datter var fra skolens siden en forutsetning og fra min side ønskelig. Med flere voksne iblant barna får man svart på flere spørsmål, noe som trenges når ivrige små fem-seks åringer skal på tur for å oppdage og oppleve! Med dette kan flere voksne med sin livserfaring og kunnskap være tilstede og fungere som gode forbilder for barna.

Jeg bruker en tid i løpet av undervisningen til å fokusere på sosiale evner, med tilbakemelding der det trengs, for at barnet skal få de beste forutsetninger på akkurat dette viktige feltet. Dette vil være nyttig gjennom hele hennes liv. Balansegangen mellom å bare observere og å gi tilbakemelding er viktig. Noen ganger lønner det seg at barnet selv oppdager og retter sine feil, andre ganger trenger de en voksen til å rettlede. Ved hjemmeundervisning vil det nettopp fordi man har få elever pr. voksen, være enklere å se hva man bør gjøre i gitte situasjoner.

Det som er ganske morsomt med dette er at mennesker som ytrer sin bekymring om sosialisering i forhold til at barnet ikke går i barnehage eller offentlig skole, ofte gjør dette etter å ha skrytt av hvor flink min datter er til å holde en samtale eller hvor fint hun behandler andre barn! J Det faktum at hjemmeunderviste barn har et kunnskapsnivå litt høyere enn elever ellers er ikke det som først og fremst får meg til å velge dette, men heller det vesen de har som menneske. De jeg har møtt virker trygge og sikre, på en positiv måte. De er høflige, har humor, tar hensyn til andre og er trygge på seg selv. Dette er det jeg ønsker for min datter, som enhver annen mamma.

 

6.   Hun kommer vel til å kjede seg? Hmm? Nei. Barn er skapt som ivrige små vesen, de svirrer rundt og har alltid noe å ta seg til. Det skal utrolig mye til før et barn virkelig kjeder seg. Tvert imot mener jeg at det er i barns beste interesse at de får lov å kjenne på roen og stillheten iblant. Barn har en unik evne til å være kreative, lage kunstverk, dikte historier, lage forestillinger, lære å spille instrumenter, lage samlinger osv. Tilrettelegging er stikkordet. Noen ganger skal det bare litt tegne-eller hobbysaker til, andre ganger kreves det mer av oss foreldre. Tilretteleggings-kravet vil være tydeligere hos foreldre som hjemmunderviser. Vi har ingen overordnede som lager et ferdig opplegg til oss, vi gjør det selv. Dette krever noe av oss, og kan egentlig ikke gjennomføres uten pedagogisk innsikt (eller «foreldre-instinkt», som jeg aller helst kaller det J), interesse og drivkraft.

Jeg oppdaget raskt en ting med min datter, at dersom hun fikk delta i dagliglivets oppgaver, blomstret hun! Hun måler opp dl. og rører i gryta når vi lager mat, hun får telle opp penger til kassadama på rema 1000 (da gjelder det at kassadama er tålmodig :)), hun pakker sekken når vi skal på tur sammen med venner og familie, hun skriver på data-tastaturet, hun får være med å bestemme og planlegge morgendagen osv. osv. Vi har aldri presset til lærdom men latt henne lære igjennom å delta. Et enkelt bevis på at dette fungerer er at hun er fullt på høyde med jevnaldrende, intellektuelt og sosialt sett, selv uten barnehage eller skole J Dersom disse forholdene ligger til rette, vil ikke hjemmeunderviste barn kjede seg.  Livet er ikke kjedelig om man får være med å leve  det!

 

7.   Du trenger en mamma-pause!- Når alle andre utsagn er besvart kommer gjerne denne til sist J  Jeg trenger vel egentlig ikke å si annet enn at for meg er det å kunne bidra positivt i mine barns liv og vite at jeg gjør så godt jeg kan, mer energigivende og tilfredsstillende enn noe annet i hele verden.  Jeg har siden jeg var barn sett frem til familieliv og det å få egne barn. Mine forventninger har svart opp, og mer enn det. Jeg har blitt velsignet med to herlige unger og får være med på deres magiske «reise» gjennom barndommen ♥  Mange kvinner i dag har interesser i arbeidssammenheng, treningssammenheng og andre ting. Det er deres valg og jeg godtar det.  Mine interesser er mange, de fleste av dem involverer barna og familien, det er mitt valg. Å bli mamma har tilfredsstilt alle de ønskene jeg har her i verden på en måte som jeg aldri trodde var mulig. Jeg trenger ingen «mamma-pause». Det er å være mamma jeg har valgt- og står for- med glede!

Til sist vil jeg tilføye at dette ikke er ment som kritikk av skolen eller foreldre som velger offentlig skole eller barnehage for sine små, heller ei av lærerne i skolen, kun som en opplysning om hvorfor jeg har valgt å gjøre det annerledes. Dersom du har spørsmål ta gjerne kontakt med meg eller ønsker du mer informasjon om hjemmeundervisning, gå inn på hjemmesiden til norsk hjemmeundervisnings-forbund, www.nhuf.no. Håper det har vært interessant og opplysende lesning J

Les mer i arkivet » September 2014 » August 2014 » April 2014
1+1+1+1=1
To the world it makes no sense,
to God it is perfect sense.



Join us on our journey through exploring and learning - in the light of our Heavenly Father.
gratisdesign av Tonjemt
hits